Disse inkluderer strekkfasthet og bruddforlengelse, som gjenspeiler produktets evne til å tåle spenninger under bruk. Hvis disse parameterne ikke er standard, er matemballasjeposer utsatt for brudd og skade under bruk.
I tillegg inkluderer indikatorer gassbarriereegenskaper som gasspermeabilitet; oljebestandighet, varmebestandighet, kuldebestandighet og mediabestandighet; poseforseglingsavrivningskraft, posetrykkmotstand og fallmotstand. Disse indikatorene gjenspeiler påliteligheten til matemballasjeposen når det gjelder å beskytte det indre innholdet.
Behandlingen av plastfilmposer innebærer uunngåelig oppvarming. Imidlertid er plast utsatt for sprekker, oksidasjon, nedbrytning og forringelse når den varmes opp. Derfor, når du behandler plastfilmer eller poser med harpiks, må antioksidanter, varmestabilisatorer og andre tilsetningsstoffer tilsettes harpiksen. Noen emballasjefilmposer, på grunn av emballasjeprosesser, maskineri eller innholdets behov, krever også antistatiske egenskaper, anti-kondenseringsegenskaper og høy sklisikkerhet, noe som krever tilsetning av antistatiske midler, anti-duggemidler, smøremidler og åpningsmidler. Derfor, i produserte produkter, må mengden av lav-molekylære-stoffer som kan utvinnes-det vil si fordampningsrester eller stoffer som kan oksideres og forringes, nemlig kaliumpermanganatforbruket-, ikke overstige den foreskrevne mengden; ellers kan den ikke brukes. Derfor må tilsvarende hygienestandarder være på plass for støpte produkter. Formålet er å forhindre misbruk og misbruk av tilsetningsstoffer og å bedre sikre at materialer direkte emballasje og i kontakt med mat har høy hygiene- og sikkerhetsytelse.